Da jeg skulle til å dra fra Petter Dass-museet, kom kafeverten ut og ga meg et tips. Jeg burde ringe Handelsstedet Forvik og høre om de hadde et ledig rom. Egentlig hadde jeg tenkt å sove ute, men tanken kvernet mens jeg syklet, og da jeg kom til fergeleiet, var den ferdigmalt. Jeg tok fram telefonen. De hadde rom.
Faktisk hadde de alle rom. Jeg var den eneste gjesten. Jeg ble møtt av en hyggelig dame som foreslo en spesiallaget frokost, og viste meg inn i et digert hus jeg skulle få for meg selv. Vanligvis leier man et rom i huset, og deler fellesområdene, men nå var det jo ingen å dele med. Jeg la meg ikke i alle sengene likevel, jeg holdt meg i skinnet.
Handelsstedet Forvik er et sted med historie. Det ligger på det gamle fergeleiet nord i Vevelstad kommune. Før kom reisende rett inn med ferga, men nå kommer de inn litt lenger sør. Det var nemlig ikke plass til alle bilene lenger.
I 1881 kom Arntzen-familien. De tok over driften av handelsstedet, som allerede da hadde vært i drift i 89 år. De holder på der fortsatt, nå i fjerde generasjon. Bergenshandelen, som var viktig i starten, er det nok ikke mye igjen av, og folk går nok helst på den lokale Coop-en for å kjøpe dagligvarene sine, men de har klart å ikke bare bli et turiststed, selv om de i høyeste grad er det også.
Arnt Mathias Arntzen tok handelsstedet inn i den nye tiden da han overtok stedet etter moren Paula. Han var utdannet servitør og sommelier (vinkelner), og hadde god greie på kulinariske gleder. Han startet det som da var verdens nordligste kaffebrenneri på handelsstedet i 2009, etter opplæring fra den anerkjente baristaen Jon Willassen.
Så skjedde det som ikke skal skje. Arnt Mathias ble syk, og døde i 2013, ikke engang 50 år gammel. Men brenneriet er fortsatt i drift. Søstrene tok over, og kaffen er fortsatt både populær og god.
Neste dag ble jeg møtt av en gigantisk, spesiallaget frokost. En omelett med salat, bacon og nyplukket steinsopp til, samt diverse frukt.
Jeg fikk også kaffe. Mye kaffe, som min vertinne sa med entusiasme. Jeg fikk til og med være med på dagens kaffesmaking, og ble fortalt om forholdene på kaffeplantasjene, som virket svært gode. De er visst nøye på slikt. Hun hadde besøkt en hvor de både har liknende arbeidstidsavtaler som i Norge, og hvor de tar seg av barna til arbeiderne mens de er på jobb, og passer på at de får mat og holder seg friske. Dette er altså kaffe man kan drikke med god samvittighet.
Det ble en svært hyggelig frokoststund. Jeg klarte ikke å spise opp maten, og da jeg gikk var jeg så proppfull av kaffe at det skvulpet for hvert skritt jeg tok, men jeg hadde ikke hastverk, og syklet videre i et bedagelig tempo.